Ulike polymeriseringsmetoder, prosessforhold og produktapplikasjoner krever forskjellige initiatorer.
Løsningspolymerisering bør bruke organiske peroksider eller azo-initiatorer med passende løselighet; vandig løsning eller vannemulsjonspolymerisering bør bruke uorganiske peroksider, vann-oppløselige redokssysteminitiatorer eller vann-oppløselige azoinitiatorer.
The activation energy and half-life of the initiator should be selected based on the polymerization temperature. For example, at high temperatures (>100 grader), initiatorer med aktiveringsenergier på 138–183 kJ/mol inkluderer kumenhydroperoksyd, tert-butylhydroperoksyd og di-tert-butylperoksyd; ved middels temperatur (30–100 grader) inkluderer initiatorer med aktiveringsenergier på 110–138 kJ/mol benzoylperoksid, lauroylperoksid, azobisisobutyronitril og persulfat; ved lave temperaturer (-10–30 grader), inkluderer initiatorer med aktiveringsenergier på 63–110 kJ/mol kumenhydroperoksid/jernklorid og benzoylperoksid/N,N-dimetylanilin. Generelt bør initiatorer med en halveringstid i samme størrelsesorden eller ekvivalent med polymerisasjonstiden velges.
Redoksinitiatorer bør brukes når det er mulig.
Den valgte initiatoren bør ikke påvirke kvaliteten og egenskapene til polymeren negativt.
Mengden initiator som brukes må være passende; for mye eller for lite vil resultere i en overdrevent rask og ukontrollerbar reaksjon, mens for lite vil hindre initiering, hindre reaksjonen i å forløpe riktig og påvirke polymeregenskapene. Den typiske dosen er 0,12 %–0,7 % av monomervekten. Bruk av to eller flere initiativtakere i kombinasjon kan justere halveringstiden- og forbedre resultatene.
Lagringsstabilt og trygt.
Ikke-giftig, ufarlig for helsen og påvirker ikke miljøet negativt.
Sikre pålitelig innkjøp og rimelig pris.
