Deteksjonselementene for initiatorer inkluderer type, restmengde, renhet, stabilitet og polymerkompatibilitet. Vanlig brukte deteksjonsteknikker inkluderer gasskromatografi, høy-væskekromatografi, massespektrometri, spektrometri og elektrokjemiske metoder.
Gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) er en viktig metode for å bestemme initiatorinnhold, egnet for å bestemme innholdet av fotoinitiatorer i strålings-herdet belegg. Denne metoden brukes også til samtidig å bestemme ni fotoinitiatorer, inkludert benzofenon og 4-metylbenzofenon, i matemballasjematerialer. Deteksjonsmetoden ble etablert ved å optimalisere prøveforbehandlingsforholdene og GC-MS-deteksjonsforholdene.
Initiatorkonsentrasjonstitrering er et viktig kvalitetskontrolltrinn i polymersyntese og kjemisk produksjon. Peroksydinitiatorinnhold bestemmes ved hjelp av jodometrisk titrering eller ceriumsulfattitrering, mens azoinitiatorkonsentrasjonsanalyse er basert på nedbrytningsegenskapene til diazogrupper.
Ytelsesevalueringen av makromolekylære fotoinitiatorer inkluderer fotoinitiert polymerisasjonskinetikk, termogravimetrisk analyse og beleggytelsestesting. For eksempel er den maksimale reaksjonshastigheten for PTF-fotoinitiator som initierer polymerisasjonen av trimetylolpropantriakrylat 0,037 s-1. Termogravimetrisk analyse viser at dens termiske stabilitet er høyere enn for 1173 fotoinitiator. Beleggytelsestesting viser at effekten er bedre når mengden PTF er 4 % av massefraksjonen til herdesystemet.
